Norske Hytteprodusenters Forening mener debatten om hytter og bærekraft er for snever.

– Vi skal selvfølgelig ta natur- og miljøspørsmålene på alvor. Samtidig må det erkjennes at hyttene bidrar til flere tusen arbeidsplasser, stor omsetning og viktige inntekter for kommunene, sier Olaf Olstad, daglig leder for de norske hytteprodusentene.

Omfattende rapporter gjennomført av Menon Economics fra hyttekommunene Trysil, Ringsaker og Vinje dokumenterer betydningen hyttene har for mange distriktskommuner i Norge.
– Rapportene viser at hyttene bidrar til svært mange regionale og lokale arbeidsplasser, samt viktige inntekter for kommunene. Det bør alle som er opptatt av en økonomisk bærekraftig fremtid for distriktene være opptatt av, mener leder i NOHF, Olaf Olstad.
De siste årene er det gjennomført flere større undersøkelser hvor det er satt søkelys på hyttenes og reiselivets rolle for lokalsamfunnet. Svarene er ifølge Olstad entydige:

– Hyttene bidrar til mange arbeidsplasser og fungerer som en viktige motvekt til fraflyttingstrenden, sier han.
Hyttene en del av løsningen
Rapportene dokumenterer også økonomien hyttene bidrar til i disse kommunene.
– Aktørene som mener at den norske hyttekulturen ikke er bærekraftig bør se bredere på bærekraftsbegrepet og se på hvordan et fremtidig Norge blir uten inntektene fra olje og gass. På et tidspunkt vil arbeidsplasser og inntekter for distriktskommunene bli helt avgjørende. Derfor mener vi hyttekulturen er en del av løsningen. I dag sysselsettes flere titusen mennesker rundt om i distrikt-Norge, på grunn av aktiviteten hyttene genererer, sier Olaf Olstad, generalsekretær i NOHF.

Ensidig fokus
Han er oppgitt over ensidig fokus fra en del aktører mot hyttene og den norske hyttekulturen. Mange har tatt til ordet for at hyttene ikke er bærekraftige.
– De norske hytteprodusentene har et mål om å drive bærekraftig. Da må vi se på bærekraft i et større perspektiv, og ikke bare se på hvor mye hyttene beslaglegger av norsk natur, sier han.
Norske hytter beslaglegger for øvrig mindre enn 1,5 promille (0,15 %) av Norges areal. Klikk her for å lese mer om hyttefakta i Norge. Da kan du blant annet lese at arealet hyttene beslaglegger er på størrelse med Lillestrøm kommune.
– Vi skal naturligvis også ta miljø- og naturperspektivet med i regnestykket, legger han til.

4528 nye hytter i 2020
– I 2020 ble det gitt igangsettingstillatelse til 4528 hytter i Norge. Det er med andre ord et godt stykke under tallene som Statistisk Sentralbyrå og Prognosesenteret formidler. Her har tallet vært nærmere 7000 nye hytter per år. Problemet er at de har tatt med både tilbygg og påbygg, som ikke er nye hytter, men utvidelser av eksisterende, sier Olstad.
– NHO sier at «økonomisk bærekraft handler om å bruke ressursene på en slik måte at dagens økonomiske utvikling ikke går på bekostning av fremtidig økonomisk utvikling.» Det synes vi er et godt utgangspunkt og noe NOHF arbeider for å oppnå. Hytteprodusentene er tjent med et langsiktig og velfungerende marked, sier Olaf Olstad.

Direkte arbeidsplasser
I Vinje er hver omtrent fjerde arbeidsplass et resultat av hytter og reiseliv, ifølge en Menon-rapport fra 2016. Menon har også lage en rapport fra Trysil – Norges nest største hyttekommune. Det er 6853 hytter i kommunen, og bare Ringsaker har flere hytter. Rapporten konkluderer med at aktiviteten knyttet til hyttene i Trysil skaper et høyt antall direkte arbeidsplasser.
– I regnstykket må vi også ta med indirekte arbeidsplasser. De er det også en del av, uten at vi har noe statistikk å vise til foreløpig, sier Olstad.

Hyttebygging, vedlikehold og oppgradering av hytter tilsvarer om lag 400 millioner kroner i omsetning i Trysil. Av dette er to tredeler knyttet til hyttebygging. Omsetningen tilsvarer ca. 230 arbeidsplasser, der hyttebyggingen står for drøyt halvparten. Omsetningen tilsvarer 155 millioner kroner i verdiskaping, ifølge rapporten.

– Sett opp mot fraflyttingstrenden som mange distriktskommuner opplever, så mener vi hyttene må sees på som en del av en bærekraftig fremtid, dersom målet er at det fortsatt skal bo folk i slike distriktskommuner. Kommunene trenger både arbeidsplasser og inntekter. Alle våre medlemsbedrifter har lærlingeplasser i distriktene. Det må også med i «regnskapet», sier Olaf Olstad i NOHF.

Statistisk sentralbyrå peker på at 140 kommuner i Norge er forventet å få nedgang i folketallet.
– Den norske hyttetradisjonen er en sterk bidragsyter til aktivitet, omsetning og arbeidsplasser i mange distriktskommuner. Rapportene til Menon viser tydelig at både hyttebyggingen og aktiviteten til hyttefolket er sterke lokale bidragsytere som kan være en motvekt til fraflyttingen, sier Olstad.

– Derfor mener vi at den norske hyttetradisjonen er en del av løsningen for mange kommuner. Med lokalt forankrede reguleringsplaner som tar hensyn til natur og dyreliv, arealsmarte hytter og stadig sterkere fokus på energisparing, mener vi hyttetradisjonen er bærekraftig.

Store summer lokalt
Menons Trysil-rapport dokumenterer også Trysil kommunes inntekter gjennom hyttene:
«Vi ser at det offentlige samlet mottok over 80 millioner kroner i skatteinntekter fra arbeidsinntekten til de reiselivsansatte i Trysil i 2017. 18 millioner kroner tilfalt Trysil kommune, og 4 millioner kroner tilfalt Hedmark fylke. Det resterende var statlige inntekter i form av personskatt, arbeidsgiveravgift og trygdeavgift.»

– Vi har vanskelig for å tro at de 18 millioner kronene som tilfaller Trysil kommune ikke kommer godt med i det som ofte beskrives som anstrengte kommuneøkonomier i distriktskommunene. Hyttene er solide bidragsytere også her, mener Olstad.

14 mill i «hytteskatt»
Menon har også sett på hva eiendomsskatt tilfører kommunen. Eierne av de drøyt 6600 hyttene i Trysil betalte til sammen 14 millioner kroner i eiendomsskatt i 2018. Det gir et gjennomsnitt på ca. 2100 kroner per enhet. Trysil får større inntekter fra eiendomsskatt fra fritidsboliger enn fra vanlige boliger.
– Det siste forteller mye om hvor viktig hyttene er for kommuner som Trysil. Og slike kommuner er det mange av i Norge, sier Olaf Olstad.