Nyheter

Når professor Håvard Teigen ved Handelshøgskolen i Innlandet i et debattinnlegg på GD.no 6. oktober skriver at en stor del av påstandene som publiseres i norske medier er udokumentert og basert på feil faktagrunnlag, har han godt grunnlag for sin påstand. La oss vise noen konkrete eksempler:

Avisen Nationen skrev på lederplass at 6000-7000 nye hytter var kommet til hvert år. Riktig antall var et snitt på 4342 pr år (2013-2017). Til Nasjonens forsvar kan vi føye til at det kanskje var ikke så underlig at redaktøren gikk seg litt vill i fjellet; faktagrunnlaget var nemlig hentet fra Statistisk sentralbyrå (SSB).

Hos SSB har nemlig hyttestatistikken ingen god historikk. Eksempelvis hevdet SSB at det i 2020 ble bygd 6687 nye hytter i Norge. Det riktige tallet var imidlertid 4528 nye hytter. SSB tok nemlig like gjerne med påbygg/tilbygg i sine statistikker, noe de gjorde gjennom mange år. Det betyr at de som bygde ut hytta med noen kvadratmeter kom med i statistikken for nye hytter som dermed ble blåst opp med 32 % i forhold til det reelle antall nye hytter som ble bygget.

Forskning.no er også en aktør du kanskje skulle tro formidler pålitelig fakta? Da må du tro om igjen. Forskning.no kunne i 2021 fortelle at Norge har en halv million hytter. Realiteten var 440.443 hytter. De la altså til nesten 12 %. Med dagens tempo i byggingen av nye hytter skriver vi trolig år 2040 når vi passerer en halv million hytter i Norge. Forskning.no var altså godt i rute i 2021 da de konkluderte med 500.000 hytter i Norge.

Prognosesenteret er en hyppig benyttet kilde av norske medier når hyttemarkedet omtales. Også Prognosesenteret er en aktør man stiller forventninger til når det gjelder troverdighet og ikke minst nøyaktighet når det gjelder statistikk. Dessverre er det ikke veldig mye bedre stilt her. I 2018 hevdet Prognosesenteret det ble bygget 7000 nye hytter i Norge per år. Det de glemte å fortelle var at statistikken de benyttet seg av fortalte hvor mange igangsettingstillatelser som var gitt, ikke bare for nye hytter, men også for påbygg/tilbygg. I gjennomsnitt ble det bygget 4342 nye hytter i perioden 2013-2017.

Prognosesenteret bommet altså med 38 % i 2018, Statistisk sentralbyrå bommet med 32 % 2020 og Forskning.no bommet med 12 % i 2021 da de formidlet «fakta» om hyttebransjen i Norge.

Og listen kunne vært enda lengre, med både forskere, institusjoner og medier som formidler udokumentert «fakta» om hytter og hytteutbygging i Norge.

Den norske hyttebransjen har måttet ta imot mye kritikk gjennom media de siste årene. Noe har vært berettiget kritikk – for eksempel der utbyggingen har forårsaket unødvendig store naturinngrep. NOHF har nylig revidert vår strategi, og bærekraft er som for mange selskap og organisasjoner blitt en naturlig del av virksomheten.

Bærekraft skal også fortelle om økonomi. Denne delen er omtrent usynlig i mediebildet når det gjelder hytter. Hyttene i Norge genererer mange milliarder kroner i distriktskommuner, flere titusen arbeidsplasser og styrket kommuneøkonomi. Menon Economics har laget ringvirkningsanalyser fra Ringsakerfjellet, Vinje, Trysil og Valdres. Felles for alle fire rapporter er at de tydelig dokumenterer betydningen den norske hyttekulturen spiller for mange kommuner.

En undersøkelse i Oppdal viser at hyttefolket legger igjen nesten 100.000 kroner lokalt hvert år i varer og tjenester. Multipliser dette med alle norske hytter, så ser du raskt hvilke summer hyttene bidrar med lokalt.

Det er uheldig at en bransje som bidrar til å redusere fraflytting, skaper arbeidsplasser og bidrar til bolyst i distriktene omtrent utelukkende må lese negative oppslag i mediene. Vi forstår behovet for å debattere hvordan norsk natur skal forvaltes og tar imot konstruktive innspill. Men da må påstandene være basert på korrekt fakta.

Bilde: Håvard Teigen Foto: GD