Hytteprodusentene avviser at fritidsboligutbygging truer villmarken:

– Det er vanskelig å se hvordan hyttebygging skal være en trussel mot villmarken når vi vet at fritidsboligene legger beslag på cirka 1 promille av Norges areal, sier generalsekretær i Norske Hytteprodusenters Forening, Olaf Olstad.
Georg Rieber-Mohn mener hytteutbygging i Norge raserer villmarken. Det er en påstand Norske Hytteprodusenters Forening (NOHF) mener ikke stemmer med virkeligheten. Foreningen – som representerer 37 av landets hytteprodusenter – peker på at norske fritidsboliger bare berører cirka en promille av landets areal.
– Vi bør heller se på alle de positive sidene av fritidsboligutbyggingen i Norge, sier Olaf Olstad i NOHF.

Verdi for distriktene
– Hytteutbyggingen i Norge bidrar til verdiskapning i distriktene – både økonomisk og med tanke på tilbud til innbyggerne. I mange hyttekommuner er negativ utvikling og synkende innbyggertall snudd til vekst og tro på fremtiden. Utbyggingen skaper verdi i disse lokalsamfunnene. Også lokalpolitikere peker på at hyttene bidrar positivt til tilbudet innbyggerne har på årsbasis.
Hyttefolket legger mye penger igjen lokalt. En undersøkelse utført av Telemarksforsking viser at hyttefolket sikrer kommunens innbyggere kr. 11.900 gjennomsnittlige kroner i økt bruttoinntekt pr. person.
– Det er positivt at hyttefolket bidrar økonomisk. Men økonomi er ikke det eneste positive. Med fritidsboliger blir også mange tilbud bedre. Kulturtilbud, handel og skiløyper er eksempler på dette, sier Olstad.

Avgrenset fra villmarken
Norske Hytteprodusenters Forening mener Rieber-Mohn treffer dårlig når han mener hytteutbygging truer villmarken:
– De mest typiske hyttefeltene er i områder i nærheten av villmark, men med god avstand og avgrensning til villmarken. Det er gjerne i områder med dårlig skogdrift eller annen mulighet for å utnytte arealet. Hytteutbyggingen truer ikke villmarken men bidrar til lokal verdiskaping i områder som tidligere var nærmest verdiløse for grunneierne, sier Olstad. Han mener Rieber-Mohn bør være litt mer raus overfor den positive utviklingen i distrikts-Norge.
– Dessuten kan det ikke være sånn at de som allerede er så privilegerte å ha hytte, skal være de som setter begrensninger for at flere nordmenn skal få oppleve hyttedrømmen.
Norske Hytteprodusenters Forening understreker at det ikke bygges 7500 nye hytter i året i Norge, slik det er hevdet tidligere.
– Hvis vi ser på statistikk fra Statistisk Sentralbyrå, så er det de fem siste årene gitt igangsettingstillatelse til 4342 nye hytter i gjennomsnitt pr. år i Norge, sier Olstad.
Hytteprodusentene mener tette hyttefelt gir god utnyttelse av infrastruktur og mindre fotavtrykk pr. hyttefamilie, og er svært fornuftig i et miljøperspektiv.
– Dette burde være en positiv utvikling, fremfor at de som har råd kan ta for seg av villmarka for å være alene på hytta. Det å ha en hytte for seg selv er bare en uoppnåelig drøm. Mange begynner med denne drømmen, men ender i et hyttefelt. I tillegg bør det også planlegges for muligheten til å benytte kollektiv transport til fritidsboligene, sier Olstad.

Allemannsretten er sterk i Norge
I dag er det 458.000 fritidsboliger i Norge. Norske Hytteprodusenters Forening mener at hver fritidsbolig beslaglegger cirka ett mål areal. Fritidseiendommer som er større enn dette, er som regel såkalt LNF-område som er tilgjengelig for allmenheten.
– Vi må skille mellom eid og benyttet areal. Allemannsretten står sterkt i Norge. Det betyr at selv om en fritidseiendom utgjør flere mål, så er ikke det det samme som at området ikke er tilgjengelig for allmennheten, sier Olaf Olstad i NOHF.
Har det bidratt til en debatt som ikke har rot i virkeligheten?

  • Representerer 37 norske hytteprodusenter
  • Antall årsverk: mer enn 1000
  • Undersøkelser viser at hyttefolket bidrar til 11900 kr i økt bruttoinntekt pr. innbygger i hyttekommunene
  • Beregninger viser at hyttefolket bidrar til ca. 100 milliarder kroner i året