Bygging av fritidsboliger har vært helt avgjørende for Flå. Negativ utvikling er snudd til positiv de siste årene for den lille kommunen i Hallingdal.

Fraflytting og manglende arbeidsplasser
Fraflytting, mangel på arbeidsplasser og nedgangstider har preget mange distriktskommuner i Norge de siste tiårene. Dette var lenge realiteten også i Flå. På 90-tallet var det for eksempel nesten ingen ungdommer i Flå som utdannet seg til håndverker, da dette i realiteten innebar ukependling og brakkeliv.

Men mye har skjedd siden 90-tallet for kommunen nederst i Hallingdal. Flå har i dag åtte prosent flere innbyggere enn i 2007.

 

Vekst i arbeidsmarkedet
– Det har vært en vekst i arbeidsplasser med hele 22 prosent. Ungdommen har fått arbeidsplass lokalt i kommunen, de har fått flere aktivitetstilbud og Flå er blitt et mer levende lokalsamfunn, sier Tor Egil Buøen.
Buøen var ordfører gjennom tre perioder i Flå (fra 2007 til 2019). Nå sitter han i kommunestyret og i formannskapet. Han har vært politisk aktiv i Flå siden 1995, og få har god innsikt for å dokumentere utviklingen. Buøen forteller om en kommune hvor ting har snudd voldsomt etter at det ble lagt til rette for hytteutbygging. Han mener en grundig planprosess, med en solid gjennomarbeidet samfunnsdel, satte premissene for hytteutbyggingen.
– Kommunen sa ja til større hytteutbygging, men vi begrenset utbyggingen til tre områder hvor det allerede var bygget hytter fra før av. På tross av flere tusen nye hytter er bare tre prosent av kommunens areal berørt, forteller han.

Buøen blir provosert når «forståsegpåere» fra mer sentrale strøk skal fortelle hvordan den lille distriktskommunen skal forvalte egne arealer.
– Det er litt synd at disse ikke evner å se hva vi faktisk har gjort her i kommunen og hva det har ledet til. Det omfattende planarbeidet som ble gjennomført i forkant av vedtakene fikk god tilbakemelding hos fylkeskommunen, som sa at Flå hadde gjennomført en «forbilledlig prosess». Det er vi stolte over.

Hyttebygging gir mest i kassa
– Kommunen konkluderte med at det var hytteutbygging som ville gi mest i «kassa» lokalt. Ved å styre byggingen mot tre avgrensede områder, mener vi at alle interesser er ivaretatt. Vi må tolerere at allmennheten i Norge bruker utmarka. Det er positivt i flere ulike perspektiver at både stier og løyper blir brukt.

Hytteutbyggingen i Hallingdal har gitt store økonomiske utslag for Flå. Omsetningen for detaljhandelen er mangedoblet etter at kjøpesenter kom på plass i 2010. Den totale omsetningen er på 250 millioner kroner årlig. Hyttefolket står alene for cirka 200 av disse. Det bidrar til sterkere næringsliv, bedre kommuneøkonomi og større variasjon i typer arbeidsplasser.
– Hytteutbyggingen har ikke bare bidratt til lokale arbeidsplasser for handverkere; vi har også fått et større utvalg innen detaljhandel. I tillegg er bjørneparken i vekst, noe som også er et eksempel på nye arbeidsplasser og hva som genereres her i regionen, sier Buøen.

Innbyggertallet stiger
Innbyggertallet gikk jevnt nedover frem mot 2000-tallet. Tallet har steget jevnt og trutt de siste årene – med naturlige årlige variasjoner. I dag har kommunen 100 flere innbyggere enn i 2007. Buøen peker på mange gevinstene av hytteutbyggingen, ikke bare under selve byggeprosessene, men også i ettertid:
– Flå har fått flere varige servicearbeidsplasser, større tilbud i forhold til handel og service, større aktivitetstilbud, et mer levende lokalsamfunn, større inntekter til kommunen, større krav til beredskap og større krav til kommunale tjenester.

– I direkte sysselsetting har Høgevarde AS 12 fast ansatte og 10-15 sesongarbeidere. Turufjell AS har pr. i dag 13 ansatte. Dette er 25 arbeidsplasser som ikke hadde vært her om det ikke var for hyttebyggingen, understreker han.