– Den norske hyttekulturen er svært viktig som motkraft til avfolkning og gjengroing i distriktene, og den binder bygd og by sammen på en flott måte. Landet trenger ikke flere restriksjoner i hytteutbyggingen fra sentrale myndigheter, men en nasjonal hyttepolitikk.

Positive samfunnsmessige konsekvenser
Det sier Hanne Alstrup Velure, leder for Utmarkskommunenes sammenslutning. Hun mener det er godt dokumentert at den norske hyttetradisjonen har åpenbare positive samfunnsmessige konsekvenser, både lokalt og nasjonalt, langt ut over det næringsmessige og økonomiske.
– Hyttefolket er aktive, ressurssterke forbrukere og deltagere i lokalsamfunnene, med et hjerte for utvikling av lokalmiljøet. De utgjør et viktig bidrag til driftsgrunnlaget for de tjenester som tilbys både lokalbefolkning og vanlige turister, sier hun.

Kartlegging
Alstrup Velure mener behovet for en nasjonal hyttepolitikk tvinger seg frem, og mener en kartlegging nå må på banen.
– Vi må kartlegge de samlede virkninger av hyttekulturen for berørte lokalsamfunn, natur, miljø og storsamfunn. Dette vil være til beste for kommunens innbyggere, deltidsinnbyggere, naturmangfoldet og til syvende og sist hele Norge, slår hun fast.

Folketallsutviklingen
Hanne Alstrup Velure peker på at i mange av landets distriktskommuner er folketallsutviklingen negativ og befolkningen aldrende. Denne utviklingen mener hun den norske hyttetradisjonen kan motvirke i mange kommuner.
– Det er ikke hyttetradisjonen som er truende for kommunene i distriktene. Tvert imot, vil jeg si. Hyttekulturen bidrar som en motvekt til negativ folketallsutvikling.

Trussel mot norsk natur og miljø 
Hun mener dessuten debatten om at den norske hyttetradisjonen utgjør en trussel mot norsk natur og miljø er smal og har et lite helhetlig perspektiv.
– Vi kan ikke snakke om naturvern i forståelsen klassisk naturvern, uten å se på helheten. Hvor bærekraftig er det dersom alle skal flytte til de store byene? Hyttekulturen kan bidra til at det for mange blir mer attraktivt å bo i distriktskommuner. Dessuten utgjør fotavtrykket av hyttebyggingen i Norge bare 0,14 % av Norges fastlandsareal, legger hun til.

Miljøregnskapet for hytteutbygging
Alstrup Velure mener miljøregnskapet for hytteutbygging i Norge må sees i et større perspektiv. Hun mener alternativene til en tur til hytta må tas med i regnestykket.
– Dersom bare halvparten av norske hytteeiere i stedet hadde kjøpt seg fritidsbolig i utlandet, kan man raskt tenke seg hvordan dette hadde slått ut på bruk av bil og fly i klimaregnskapet, i tillegg til tap av den lokale verdiskaping og kulturutvekslingen mellom bygd og by som hyttefolket bidrar til.

Økonomisk for mange hyttekommuner
Utmarkskommunenes sammenslutning sitter på informasjon om hva den norske hyttetradisjonen betyr rent økonomisk for mange hyttekommuner, men det trengs enda mer samfunnsforsking på hvordan nordmenn faktisk lever sine liv slik at denne kunnskapen kan danne grunnlag for ny politikk. Grunneiere i Ringsaker kommune har fått utarbeidet en rapport som viser at hyttefolk og utbyggingen genererte mer enn 2 milliarder kroner lokalt, regionalt og nasjonalt i 2016.
– Hvordan hadde verdiskaping og sysselsetting utviklet seg i kommuner som Ringsaker uten hyttekulturen? Det er veldig mye som tilsier at mange kommuner hadde vært fattigere – ikke bare økonomisk, men også sosialt og kulturelt sett. Hyttefolket gir positive impulser og er et viktig bidrag til levende bygder, hevder hun.

Arbeid til nesten 1000 mennesker
Den samme rapporten fra Menon Economics viste at hytteaktiviteten i Ringsakerfjellet ga arbeid til nesten 1000 mennesker.
– Vi trenger ikke løfte blikket lengre enn til Sverige for å ane noe om hvordan det kunne vært uten den norske hyttetradisjonen og den humankapitalen som denne tilfører distriktene.
– Kommunene og lokalsamfunnene greier fint å gjøre de interesseavveiningene som må gjøres i ulike plansaker. Det er gjort gjennom mange generasjoner i Norge og vi må fortsette med det. Jeg mener at økende grad av styring fra sentrale myndigheter vil svekke lokaldemokratiet og resultere i reduksjon av utviklingsmuligheter og dermed folketallet i distriktskommunene. Det er altfor smalt perspektiv og for mange i det offentlige ordskiftet som ser for snevert på hytteutbyggingen i Norge. Hytteeierne bidrar med masse gode kvaliteter for lokalbefolkningen.

Absolutt løsbare sider med hyttekulturen
Hun legger samtidig ikke skjul på at det også er noen utfordrende men absolutt løsbare sider med hyttekulturen.
– I noen hyttekommuner er brukertallet mange ganger større enn innbyggertallet i store deler av året. Det kan gi noen utfordringer for kommunene. Derfor mener vi i USS at lokalisering, dimensjonering og finansiering av offentlig infrastruktur og tjenesteproduksjon i langt større grad må baseres på brukertallet fremfor innbyggertallet i kommunen. Det er dette hyttepolitikk må dreie seg om!

Om Utmarkskommunenes sammenslutning:
USS har 100 medlemskommuner som totalt utgjør nesten halvparten av Norges fastlandsareal. Organisasjonen bistår medlemskommunene i spørsmål om bruk og vern av utmarksområder, bærekraftig næringsutvikling, forvaltningsplaner, rovviltproblematikk, motorferdsel i utmark. USS er et talerør overfor sentrale myndigheter og media, og skal arbeide for å fremme medlemskommunenes interesser i utmarksspørsmål av enhver karakter.
Utmarkskommunenes Sammenslutning skal søke å styrke det lokale selvstyret i saker om forvaltning av utmark og bedre samspillet mellom hensynet til natur- og miljøvern og lokal næringsutvikling.